1 |
 |
“...imagen di bida i di moda di pensa sigun su imaginashon.
Den "science-tiction" tin mas nfasis riba invento sientfiko ku ta hasi tur loke ta imposibel bira posibel.
19. Krtika i ensayo
Krtika a desaroya te yega na un frma propio di arte. Den kaso di un bon krtika hopi be por bisa ku e krtika tin mas balor literario ku e obra ku e ta trata.
Un ensayo ta un komposishon kompletu, generalmente di un tamao limit, tratando un tema interesante na un manera subhetivo i kom-prensibel. Hopi be e por parse un krtika kontemplativo. Por ta tambe ku e ta skib ku intenshon di introdusi un lektor den e beyesa o interes di siertu obra.
Den nos istoria di literatura Benjamin Jesurun ta konosi komo krtiko literario.
22...”
|
|
2 |
 |
“...20. Dramtika
Bon mir drama ta e frma mas elev di arte literario. Den dje nos ta haa elemento lriko i piko huntu. E akontesimentunan konseku-tivo ta forma huntu e elementonan piko, mientras ku e kontempla-shon di e personahenan (loke ta buta nan hasi siertu akshon), ta forma e elementonan lriko. E owtor mes tin ku keda kompletamente tras di kortina. Ta e aktornan mester haa atenshon kompletu. Dramtika ta eksigi masha dje owtor, pasobra e mester por kom-pronde e estruktura espiritwal infinitamente vari di su figuranan, i hasi tur akshon di e figuranan aseptabel, komo konsekwensha dje estruktura espiritwal tantu vari.
Tin masha poko bon dramaturgo den literatura mundial. Algn ta Shakespeare, Lope de Vega i Goethe.
E medionan ku un dramaturgo tin na su disposishon pa logra su obra ta: dialogo, mmka i idioma di gesto.
Nos por yama un drama un serie di akshon konsekutivo, presenta pa medio di monlogo, dialogo, gesto i mmika.
21. Origen di drama
Drama ta masha biew. Den tempu di griegonan el a...”
|
|